Verden er jammen meg merkelig

Den ene dagen er det sånn og så neste er den helt annerledes.

Det var ikke lenge etter denne juletiden, som for øvrig er en tid for masse kos men også brudd på alle rutiner og derfor litt slitsom, at ting begynte å endre seg. Og det nå når livet på en måte var helt supert.

(bilde Yoda juleyoda, Yoda alenetid)

Jeg hadde Yngvild, og Astor og lekekompis og alenetid. Purrfect som de sier..

(Bilde Yoda middagskvil, Yoda god morgen)

Men så en kveld, da vi var litt ekstra rampete og oss gutta ble sendt på gangen for å bråke ferdig, så merket jeg at noe skjedde på stua. Og litt etter kom Astor også på gangen. Men ikke Yngvild…

Og etter en god stund, da Astor som vanlig ga beskjed at det er leggetid (han sier fra hver kveld) kom mammamennesket ut med et teppe og hun var så lei seg.. vi gikk inn på stua og der luktet det så merkelig. Og der var en slik rar følelse i rommet.. vi listet oss rundt, dette var rart.

Mammamennesket kom tilbake etter litt, og fulgte oss på rommet vårt for natta. Men Yngvild kom ikke. Hun var ikke der neste morgen heller, så vi måtte rope litt og lete. Mammamennesket var der jo- så det var litt rart. Men hun hadde vel reist på utstilling ett eller annet sted.

Nåja. Dagene ble normale igjen en stund, med tomt hus fra morgen til kveld, helt til kompis og mammamennesket dro. Da ble det veeeeeldig stille her. Jeg ropte og lette etter kompisen min men han kom ikke, og jeg måtte til slutt leke med meg selv! Pappamennesket og hun andre som ligner på mammamennesket duger jo ikke! Og pinnen beveger seg faktisk ikke selv! 

Men så kom mammamennesket tilbake med en bolle.. altså bokstavelig talt- de kaller henne for Bolla! Hun er ikke så liten, flink å leke og en ordentlig blidfis! Hun er en samme som Astor er, sånn skogkatt med masse pels som er vanskelig å bite i.

(bilde Yoda møte bolla og yoda bolla)

Hun kvitrer og leker, enten med seg selv eller med meg og til og med med Hårek! Han pleier jo ikke å leke akkurat, og i et av hans forsøk på å late som om han var en ungdom (han er jo faktisk 10 år) så skadet han ryggen sin. Han gikk som «en dromedar» sa de, med ryggen i en stor bue, beveget den ikke i det hele tatt. Så mammamennesket tok ham med til noe som heter kiropraktor. Tre ganger var de der før han ble helt bra igjen, nesten for bra for nå vil han leke hele tiden.  

(bilde hos kiropraktor)

Så Bolla kan bare få leke med ham, så slipper jeg. Han er svær. Og ikke så forsiktig med meg som med henne. Så hun er igrunn grei å ha hun Bolla. Jeg måtte jo frese litt til henne når hun kom likevel, for å si fra at jeg er sjef faktisk, og av og til så må jeg jage henne bort når jeg koser med menneskene, for hun er så søt at de faktisk deler på kosen min. Og det går jo ikke. Men altså helt OK.

Dette mennesket som ligner på mamma er her mye forresten, hun heter Carina og er snill. Hun jobber visst som avløser, og det er en jobb som gjør at hun lukter litt rart. Det minner litt om da jeg var i et stort hus og hilste på noe som heter hest, men er ikke helt samme lukta. Men altså hun kommer og går midt på dagene, og det er jo fint med selskap, men det rotet til rutinene våre! Og ikke nok med det men da det begynte å bli lysere kvelder så dro ikke pappamennesket på jobb lengre heller! Han er stort sett på kontoret sitt da, sånn han ellers har pleid å være på fredager- så han har på en måte bare fredager han. Kjekt å ha ham her altså, for han er så flink å gi meg oppmerksomhet. Men litt bråkete på morgenen er han. Lager kaffe, og går opp og ned trappa og sånn. OG IKKE NOK MEN DET, men så begynte mammamennesket å være mye hjemme også! Ikke hver dag, men sånn omtrent annenhver, og de andre dagene så er hun bare borte en liten stund. Kommer hjem og bråker og skifter klær og så går hun igjen, kommer igjen, går igjen, kommer igjen.. åhhhh hvor ble det av egentiden min!

For noen dager siden ble det i tillegg fint vær og varmt, og da ble det jo aldeles håpløst her! Alle skulle inn og ut hele tiden. Det dustete halsbåndet kom frem, og når det settes sammen og piper- da springer jeg altså! Det føles så rart med en gang det kommer på, jeg mister liksom lit balansen en stund. Og i tillegg så kledde de på meg en genser! Hallooo- jeg har ikke mye pels, men om jeg blir så kald så går jeg faktisk inn igjen. Jeg er ikke dum heller. Men så er det nå sånn da at når jeg har fått på det halsbåndet (og genseren)- så får jeg gå ut! UT UT UT! Og der er det så mye gøy! Grus å rulle i (og å fjerne genser i, for det fant jeg ut at gikk an, eller nesten da.. Den stoppet da bakbeina gikk gjennom der frambeina var og «halsen» strammet godt rundt magen min og halen ble til en dragehale. Jeg måtte finne mammamennesket og få hjelp til å ta den helt av- og hun lovte at jeg skulle slippe sånne greier mer)), fugler å jakte på, fluer å knaske, sol å bade i. Salige utetid altså!

(bilder genser, drage, og Yoda ute)

Lille Bolla får ikke springe ute, men mammamennesket har bestilt halsbånd til henne også sier hun, så når Bolla blir litt eldre skal hun få springe ute med meg. Enn så lenge er det bare jeg som får lov, hun må gå i bånd og små turer bare. Dette medfører jo at jeg som er privilegert med utemuligheter kommer inn etter noen timer og er UTSLITT, og da er Bolla klar for å leke. Synd for henne for jeg gjør jo bare det jeg vil. Det hender at jeg da etter en goood hvil og oppvarming under vasken på badet blir med på leken en stund.

Men dette at menneskene skal være så mye hjemme er jeg ikke sikker på om jeg liker altså, det ser dessverre ut til å vedvare så det er mulig jeg må godta det og venne meg til det. Det er jo fint å få mer pinnetid. Hver gang de skal ut eller inn så sørger jeg for å sitte på teppet på gangen på siden av pinnen og stirre på dem og den. Av og til må jeg løfte litt på den, eller ta på den og lage lyd også for at de skal forstå og ta seg tid til litt lek. De er rett og slett litt treige!  (bilde Yoda stirre)

Og så har det blitt nye mat rutiner her. Mammamennesket sier vi har litt mye rundt magen. Forstår ikke hva hun mener med det. Men nå får vi våtfor om kvelden. En pose delt på alle fire/fem. Lite men godt. Og så får vi bare tørrfor om morgenen og til middag. Det som er lurt er at mammamennesket ikke har visst at Bolla er flink å tigge mat av Carinaen og jeg av pappamennesket. Så om tørrforskåla er tom, så enten gnurer Bolla på forboksen når Carinaen er på kjøkkenet, eller så setter jeg meg på den når pappamennesket er der. Og da får vi mer. Men jeg lurer på om mammamennesket har funnet ut dette nå- for de fyller ikke skåla mer. De bare putter bittelitt i den. Hvordan skal dette ende? Vi rekker jo å bli sultne mellom måltidene!

(bilde Yoda hårek, yoda pose)

Denne hjemmeheletiden tiden er jeg ikke sikker på om jeg liker eller ikke, kjenner jeg Det er jo fint å ha folk her, og jeg får jo fred når jeg ber om det, og jeg får mye mer kos, og det er mye å følge med på. Jeg tror kanskje jeg ender på at jo- jeg liker det!

Riktig god annerledes sommer alle sammen. Vi klarer det sammen!

(bilde Yoda fin) Purr fra Yoda.

ALT MAN TRENGER ER LIT TID.»

Fyttibikkja sier jeg bare.. nå har jeg sannelig opplevd mye! Og jeg er ikke 1,5 år en gang!

Etter den turen til Kristiansund så kom dagene inn i rutiner igjen, med tidlige morgener, ståopp rutiner, komhjemfrajobb rutiner, og leggerutiner.. Innimellom rutinene så gjør jeg det Devoner gjør best, nemlig akkurat det vi vil på den måten vi vil eller får til.

Og så er jeg blitt veldig flink på å få disse menneskene til å gjøre det jeg vil også! Vil jeg leke med vann, så hopper jeg bare oppi vasken når de er på badet og så skrur de på krana for eksempel. Vil jeg opp på skuldra, så er det bare å strekke seg opp beina deres og lage sånn «plukk meg opp» lyd så løfter de meg opp, eller om jeg står på bordet så kan jeg jo bare hoppe opp selv. Da hyler de litt sånn «yoodaaa- au» og så flirer de litt og så får jeg henge en stund. Men ikke når de nettopp har vært i dusjen. Da er det mer sånn «au-au-au Yodaaaa!!» Vil jeg ligge på fanget og de har noe annet der, data eller en annen katt, så er det bare å sette seg å stirre litt så blir det plass.. De er blitt rett flinke!

Men altså rutiner skal visst brytes med ujevne mellomrom, og plutselig en kveld så var jeg inni dusjen igjen, sammen med Onkel Hårek. Men jeg liker på en måte dette varme vannet jeg da, så jeg står der bare. Og det gjør jo Onkel Hårek også så da er det nok slik det skal være.

Vi skulle nemlig på ny utstilling! Men denne gang skulle vi dra med annet bråkende kjøretøy, noe som heter bobil! Og kjøreturen var ikke så lang, og når vi stoppet så fikk vi slippe utav burene og bevege oss i denne bobilen. Som nesten var som et hotellrom faktisk! Og så fikk vi litt våtfor før matmor gikk. Hun var borte leeenge, hun hadde ordnet og styrt sa hun, så alt skulle være klart til neste dag.

Og neste dag kom, inn i små bur med oss og så gå 100 meter og så inn i et stort hus slik som sist. Inn på dette rommet som lukter sånn rent-middel og så måtte vi alle ut av buret og sjekkes. Men dette veterinærmennesket var jo kjentfolk! Hun hadde jeg jo hilst på før- og da stakk hun meg i nakken! SÅ selfølgelig måtte jeg knurre litt, og jeg la på en liten fres på slutten, selv om hun bare klappet og kikket litt på meg. Sa jeg var fin faktisk! SÅ da kunne jeg la henne holde på uten mer knurring.

Så måtte vi i utstillingsburet som jeg nå vet det heter, og sitte der. Silje-mennesket vårt var der også, så hun pratet og koste med oss en stund før også hun forsvant og alt som var igjen var fremmedfolk som kikket inn, og mye lyder og lukter og litt godis i skåla.

Etter en stund kom matmor og stelte pels på onklene mine, og jammen tok hun ikke meg ut og hadde på meg noe som luktet litt rart og som skulle «vise frem den lille rexingen du har».. Og så lå vi der da og skinte og var klare for å besøke dommerene.

Da det ble min tur så hadde jeg både vært på do og sovet.. kjedet meg litt faktisk så jeg hoppet like godt ut av buret og opp på matmors skulder da hun åpnet døra.. men så måtte jeg knurre litt og sånn da, for det var fryktelig mye å se! Og da hjelper det å knurre litt.

Så skulle jeg da altså frem til en sånn dommer.. en ny dame.. hun smilte og blunket til meg og kalte meg søt og fin, så jeg knurret litt for sikkerhetsskyld.. og så dro hun meg godt inn i armkroken så jeg ble rett forfjamset. Så mye intimitet uten å be om det?  Det var litt trygt og godt igrunn.. så jeg satt der litt og sa ikke noe.. og så hadde hun en sånn kjempefin leke med rosa flotte fjør på! Den bare måtte jeg ta litt på.. og da glemte jeg helt av at jeg skulle knurre og sånn..og så løftet hun litt på meg og sa masse greier om hake og kinnbein og neselengde og sånn. Så bar det ned i buret igjen en stund, før jeg igjen måtte ut og opp til hu dama. Nå satt jeg i matmor sine hender og der er jeg trygg, så da hang jeg der bare og kikket på folk. Dommerdama sto i midten, og så var det en katt på andre siden, som noen hadde fjernet all pelsen på stakkar! Sånn ellers så var han ikke så ulik meg.. litt større og litt annerledes men i hvert fall en katt!

Så hang vi der da, på hver vår side og dommerdama kikket og kikket, og sa masse greier. Og så sier hun til meg og matmor alt det hun sa sist, og la på « og så har han ett godt kjøkken da, han er litt lubben».. litt fornærmet ble jeg jo, men jeg hadde hørt det før og tok det ikke så tungt. Mye å ta i, mye å være glad i.

MEN SÅ sier hun til den andre, som var akkurat lik meg på den litt lubbne siden, at han skulle hatt MER MAGE?? Asså hvordan går nå dette an da? At han som ikke har pels skal ha masse mage, og jeg som kan skjule magen med litt pels (eller i hvert fall skylde på at det er pelsen som gjør at den ser litt rund ut) skal være tynn?

Forsto ikke noe jeg.. og når den andre fikk sløyfe for å være bedre teknisk av oss, så tenkte jeg nok stille for meg selv at «jaja, bare vent til neste år, når jeg kommer med mer pels og mindre mage!!»

Og så fikk jeg komme ned i buret igjen med litt godis. Og jeg la meg til og trodde dagen var over. Kooste med Onklene mine og kikket på folk. Og av og til kom det et barn bort når matmor var innom, så fikk jeg ut og bli klappet litt på.

Etter enda en stund kom matmor springende i hvit frakk, og plukket meg fort ut av buret flirende og glad for jeg hadde visst fått en pris likevel!

Dommerdama hadde valgt meg til «dommerens hjertekatt»! Av alle katter den dagen så valgte hun meg, tross litt knurring og litt mye mage! Da ble jeg jo rett stolt! Og glemte helt å knurre!

Det var ikke lenge jeg fikk sole meg i glansen da, for matmor gikk sånn assistent. Så ned i buret igjen, og så satt jeg der da med sløyfen min og skrytte til onklene mine!

Jammen opplever man mye forskjellig. Om natten lå vi oppå matmor på skift og passet på at hun ikke fikk sove så mye, slik regelen er!

Søndagen skjedde omtrent det samme, men jeg fikk ikke sånn hjertekatt sløyfe og ikke var jeg fremme igjen mot han uten hår heller, så det ble en rolig dag i buret for det meste. Og godt var det for bare to uker etterpå så bar det ut på nye eventyr. Da skulle vi til «østlandet» på NFO spesial sa matmor, og jeg måtte bli med for der var ingen hjemme som kunne passe meg. Og så trengte jeg treningen.

Nå hadde vi en LAAANG biltur, fin natt på hotell med sengehopping og dobesok på nattestid slik at matmor måtte opp og tømme med jenve mellomrom, og så sånn vanlig utstillingsrutine neste dag. Bortsett fra at vi var i et bittelite lokale og der var BARE NFO onkler og tanter der! Massevis av dem! Mammamennesket for som vanlig rundt omkring, men denne gang hadde vi med oss Carina-mennesket vårt og hun satt hos oss hele tiden nesten. Koste med oss og lekte med meg. Veldig snill hun. Jeg følte meg aldeles trygg, lekte litt i buret, spiste litt, fikk komme ut og se litt. Onklene mine måtte inn og ut av buret masse ganger denne dagen, det var Onkel Astor sin siste utstilling sa matmor, og han ble litt trist av det for han liker dem så godt. Han bare ELSKER alle folk han, og det var mange som ville hilse på ham der også. De fikk visst noen premier også de onklene mine, for de er visst fine nok til det på en sånn NFO utstilling også.. og blant premiene var en morsom leke! En runding med en ball inni! Ballen kunne jeg gi fart, og så trillet den rundt på en slags vei og kom tilbake til meg! Dritkult! Jeg fikk ha den inni buret for Onkel Astor lå på et teppe utenfor buret så der var god plass inni. Koste meg masse med den asså!

Så dro vi tilbake til hotellet, sørget for å holde menneskene våkne med jevne mellomrom om natta slik det står i katteloven, og neste dag kjørte vi hjem igjen. Det var godt å komme hjem..

Hjemme er best. Men det skjer litt lite der. Og disse onklene mine er veldig snille men litt gamle, og tante Leah gidder ikke leke for når hun endelig kommer inn er hun sliten og vil sove etter å ha fanget fugler og mus hele natta.

Onkel Hårek er med og leker sisten av og til, og han kan være med litt når jeg fanger beina hans en stund først, viser ham at jeg ikke gir meg liksom! Det er bare det jeg kan gjøre med ham, springe bort og snike meg under ham og fange beina hans. Han er litt stor skjønner dere, så jeg har ikke nubbesjangs om han legger seg oppå meg for eksempel. Eller om han trykker labben sin oppå hodet mitt. Den er nesten like stor som hodet mitt tror jeg.. Men snill er han heldigvis.

Matmor synes litt synd på meg, og selv om hun prøver å leke med meg så blir det liksom ikke nok. Så nå har hun benyttet sjansen og bestilt seg en ny katt! En som kan leke med meg og bli med på utstilling sier hun. Og den kommer før jul! Tenk det da! En lekekompis! En med energi og overskudd! HURRA

Det tror jeg blir kjempegøy! Eller?

God høst og god jul så lenge! Husk refleks og varme klær om dere må ut i kulden! Jeg blir inne tror jeg..

Prrr fra Yoda og co.

Hva i all verden er det som skjer?

Onkel Astor måtte først inn, så onkel Hårek, og så jeg.. så sto vi der da, inne i dusjkabinettet alle oss tre og så matmor..

Jeg har opplevd det før da, flere ganger, og det er ikke så fryktelig galt igrun. Varmt og godt og kos og godbit etterpå. Men alle fire på en gang??

Såpe på, masse skylling, mer skylling og masse frottering etterpå. Og så må jeg jo tørke meg selv og legge pelsen ordentlig.. Ja for tenk jeg har fått litt pels! Og den krøller seg så fint, i hvert fall noen plasser. Eller Rexer seg da, som det heter..

Vi skulle visst på utstilling! Til Kristiansund! Så kloklipp måtte til også, men det skjer jo hver 14 dag uansett så.. det er jeg flink på!

Helga etter ble vi båret ut i bilen i det store buret vårt, alle gutta. Tante Leah liker ikke bur, så hun får være hjemme. Så bar det på ferga over til fastlandet for å få med enda flere katter og folk.

Jeg syntes det var grusomt skummelt med fremmede katter og lukter i bilen.. måtte knurre litt faktisk. Bare for å si fra at dette var ikke greit.. Onkel Astor ba meg om å slappe av, så etter hvert gjorde jeg det. Sånn noenlunde..

Det var ikke så grusomt lang tur, og da vi stoppet og ble trillet inn på noe som heter hotell, og fikk komme ut på et lite rom med SENG på var alt ok igjen!

Senger liker jeg, og hver gang matmor åpner døra dit hennes seng er så er jeg lyynende snar inn for å gjemme meg under senga. Og så prøver matmor å lokke meg frem, men det går jo ikke. Og så går hun ut og lukker døra, og da kooser jeg meg en lite stund, men så blir det mørkt og litt ensomt og så roper jeg til hun kommer og sliper meg ut igjen.

Men på hotellet var det varmt og godt og lys og vi fikk lov å være oppi senga! Åhh det var mykt og deilig! Og på badet hadde de en sånn kul vask med plass til både med og Onkel Hårek! Men han liker ikke å fange vannet da, sånn som jeg.. Hvor er det egentlig det forsvinner hen?

Å ligge sammen med Matmor om natta ble grusomt varmt for meg, jeg er jo vant med å ligge på rommet vårt om natta, ikke i en seng med dyne på! Så vi krøp under senga vi, eller ikke Onkel Astor da, han elsker varme! Han er jo litt stiv i bein og rygg stakkar, så det er vel ekstra godt for ham å ligge på sånn dyne.

Lørdag morgen var det inn i buret igjen, og nye katter og folk skulle sitte på med oss. Og da ble jeg sur igjen, det får da være grenser. Inn på en ny plass, utstillingshall var det nå, enda mer lukter, ut av buret og ei fremmed dame skulle ta på meg!!!? Sånn helt uten videre? Se inn i munnen og ørene, og lytte på meg!!

Nei vet du hva! Jeg krympet meg og freste så godt jeg kunne. Det var ikke noe gøy dette her! Hva var vitsen liksom? Matmor hysjet på meg og sa at nå var jeg dum! Teite matmor..

Inn i buret igjen, og så etter en liten stund til, inni ett annet bur. Her var det ok å være, vi fikk godbit og Karinamus! De er supre! Etter en stund, en liten lur og litt vask så kom matmor igjen og løftet meg ut fra denne koselige plassen. Det var ikke ok. Jeg ville ikke egentlig. Men det var mye å se på da, men det var skummelt, og luktet rart og skremmende. Jeg fikk henge på matmor og kikke og frese og knurre litt.. til det ikke var så skummelt mer. SÅ fikk jeg inn i buret igjen og Onkel Hårek og Onkel Astor måtte ut etter tur til det de kaller « grooming».. Altså børsting og kamming. De har jo MASSE pels, og de skal jo være så pent stelte som mulig så de får mye mer stell enn meg. De liker det også da, så det er jo ok.

Jeg liker helst å stelle krøllene mine selv jeg.

Det var mye mennesker der, som kikket på oss. Og jeg kikket tilbake til jeg ble lei.. tok en lur. Og så kom matmor igjen og tok meg ut igjen. Fremdeles ikke greit! Jeg liker helst å gjøre ting når jeg selv vil nemlig! Og nå måtte jeg frem og møte ei ny dame. IKKE GREIT Hallooo! Hva skjedde med fri vilje og intimsoner liksom?? Har jeg ingen rettigheter? Denne dama hadde enda til nerver til å si at jeg var tykk? Hun skulle sett Astor! Jeg er ikke tykk en plass, bare litt mykere på midten..

Og hun sa jeg hadde for dårlig panne, for høyt satte ører og ikke nok pels! Hun skulle sett meg for noen mnd siden hun, da var jeg nesten naken... Dustedame asså.. jeg freste så godt jeg kunne jeg..  Og matmor sa at nå burde jeg faktisk oppføre meg bedre. Ingen som gjorde meg noe vondt..

Det kan hun si det. Var ikke hun som ikke fikk sove i fred, leke eller springe som hun ville. Det var meg det nemlig.. hva var vitsen med dette liksom?

Etter seansen fikk jeg bli med bort til et bord fullt av leker! Og fikk plukke ut en viftepinne som vi lekte med inni buret en stund, til matmor plutselig fikk det travelt med Onklene mine. De skulle visst også på sånne bord og bli tatt på av fremmede. Men vet dere hva? De liker det de? Synes det er gøy! Jeg fatter det ikke. Men de er jo sånne NFO da. Ikke sånn som meg.

Timene gikk , vi fikk god mat og kos, og etter en stund kom matmor og tok meg ut av buret igjen. Det var noen små mennesker som ville hilse på. Jeg liker små mennesker. De er morsomme. De leker og koser. Så er det ok å henge i matmors hender og la andre klappe meg. Da vet jeg at jeg er trygg nemlig. Matmor stoler jeg på. Det er i hendene til alle disse andre at jeg ikke liker meg.

Litt kos og mer hvile i buret, og så ble vi puttet i reiseburet igjen og vi dro tlbake til Hotellet. Åhh lykke! Vinduskarm, seng, vask, plass å springe på.. herlig.

Dagen etter bar det tilbake til dette utstillingsgreiene. Samme prosedyre som dagen før, men denne fremmede dama sa til og med at jeg ikke var harmonisk! HÆ? Hva er det liksom? Harmonisk i forhold til hva? Jeg er kanskje ikke den mest elegante, eller mest balanserte katten i huset, men jeg harmonerer perfekt med meg selv. Jeg freste ikke så mye til denne dama da.. gadd ikke bruke energi på det. Men ga tydelig beskjed om at jeg ikke syntes dette var ok.

Matmor ble litt lei seg så jeg, men hun må da forstå at jeg ikke er komfortabel med at fremmede tar på meg om jeg ikke vil det selv.. så det. Og det sa hun også, at jeg ikke syntes det var ok. Men håpte det skulle bli bedre etter hvert for jeg var jo kjøpt delvis for å være en hun kunne vise frem. Hun må vel vise meg frem, men å la dem holde meg og snu og vende og ta på … neei. Tror ikke det nei!

Dagen tok slutt, og vi ble puttet inn i reiseburet, bært ut i bilen og så var det en lang biltur hjem. Og så rakk vi visst ikke den ferga vi håpte og da fikk vi gå løst i bilen en stund! Det er litt morsomt da, se ut vinduet på alt som skjer!

Vel hjemme ventet FRIHET og matfar! Han er morsom, han liker at jeg fanger beina hans! Og ser på når han tisser i do ( hvor blir det vannet av??) og så leker han gjem og let med meg.  Og han var glad for at vi kom hjem igjen, og sa at jeg ikke skulle bry meg om at jeg ikke var harmonisk eller hadde nok pels.. Han synes jeg er helt perfekt, passe rar og rampete uansett han.

Matmor sa også det, at hjemme er jeg den perfekte lille attpåkatt!

Jeg må visst pine meg gjennom en utstilling til, men om jeg er like lite glad i å la andre ta på meg der så skal jeg få slippe mer sier hun. Jeg får se….

Ha en fin høst alle dere der ute enten dere liker utstilling eller ei…

Prrr fra Yoda ( Svartholens Mr Potter)