1. jul, 2019

Storebror

Livet som storebror..

HUN er søt, hårete, mer som en liten Onkel Astor i farger og tegninger. Søsteren min!

Det begynte med at mammamennesket pakket en koffert og satte frem bur. Jeg regnet med at vi skulle på tur, hadde ikke helt lyst for det var kaldt og ekkelt ute. Og så dro hun uten noen av oss! Vi var hjemme og ventet, for når mammamennesket er borte er liksom maten ikke så god, eller kosen den samme.. Men hun kom hjem igjen etter et par dager med et bur som luktet rart. Det luktet fremmed! Og det liker jeg IKKE!

Ut av buret kom ikke en, men to hårete jenter! TO? her var noe feil.. jeg skulle få en! Men her var altså to.

Den ene het Yngali, den andre Yngvild. Og disse to gjorde meg helt forvirret, frustrert og litt skeptisk! De brydde seg ikke om meg, sprang hver sin vei og veldig fort, og jeg klarte ikke å fange dem i det hele tatt. De elsket papirkuler slik som meg, men hadde misforstått poenget. Vi skal springe etter- se hvor den lander og så springe tilbake og vente på ny. De to skrullene sprang etter- og så lekte de med dem! Tok dem med seg rundt om og gjemte dem, fanget dem, og sprang etter dem. Jeg prøvde virkelig å forklare dem forskjellen men.. neida.. jenter altså..

Og så mat da.. de eide ikke respekt der heller. Hev seg over og dreit i at jeg skal ha først. Yngvlid særlig, bare stakk nasen rett ned foran min og jafset i seg godbitene! Hallo liksom? Man har vel manerer? Onklene flytter seg jo når jeg kommer?

Men leke det var det gøy å få gjøre hele dagen! Vi sprang sisten, lekte med esker og telt, jeg fikk knøvle og fange og springe og klatre.. og så stol leken da.. under spisebordet-fra stol til stol. Pappamennesket fikk gåre hår sa han, for vi ødelegger møblene.. Mammamennesket prøver å lære oss å la være, men de er jo PERFEKTE til å klatre i! Klorestativene også altså, men på de stolene kan vi liksom sitte i skjul under duken og bli fanget av en som sitter oppå bordet! Og så blir vi litt ivrige da, og må klatre opp i stor fart! Tsss stolene tåler det… litt.

Så kom denne Jula igjen, og Yngali forsvant. Hun skulle bare bo hos oss en liten stund hun, og var vist en julegave til gutt som hadde mistet den forrige katten sin og savnet en venn så sårt.

Det ble litt roligere da hun dro.. og jeg og Yngvild kunne få ordentlige rutiner på leken vår.

Av og til blir Onkel Hårek og Astor med også. Tante Leah bare knurrer og ber oss slutte å plage henne..men det er så gøy å terge! Så springer hun til døra og vil ut igjen, og kommer inn og lukter skog og uteliv. Og så må vi terge litt mer.

Yngvild var bitteliten da hun kom, mindre enn meg og med sylskarpe små klør.. Mammamennesket klippet mine ofte- sa jeg var litt hardhendt med henne? Jeg måtte jo lære henne hvordan man leker! Sånn ordentlig! Så da måtte jeg tåle korte klør, mens hun kunne fyre av nålene sine. Bra jeg har fått litt pels.

Julen kom og gikk, dagene ble sakte lysere og var også lysere ellers med mer lek og moro. Lille Yngvild vokser og vokser og nærmer seg min størrelse? Skal hun bli så stor som onklene mine kanskje? Jeg håper ikke det,men matmor sier hun håper det 😉

Hun blil sterkere, raskere, tyngre og pr dato er hun både høyere, lengre og raskere enn meg, men jeg har tyngden fremdeles! Mine 4,2 kilo kompakt DRX klarer fremdeles å knøvle henne litt på gulvet!

Og så kom det noen dager her for litt siden med MASSE varme! Og da fikk vi lov å være ute på ettermiddagene, og jeg kunne vise henne rundt i hagen, og fange fluer og springe etter alt som beveget seg! Da var vi utslitte begge to da vi kom inn igjen.. jeg klarte knapt holde øynene åpne til kl var 23.

Den ene dagen krøp Yngvild under verandaen! Hun fant et hull jeg ikke hadde funnet i fjor og så satt hun der og mjauet! Mammamennesket hentet skrujern og måtte skru opp planker for å få henne ut, og da måtte jo jeg inn å undersøke! Det var dritspennende under der!! Måtte undersøke skikkelig lenge.. og når jeg undersøker ting så gjør jeg det ordentlig. Nytter ikke å friste med mat eller leker da! De lokket og lurte og ristet på matskåler og fristet med godterier, men jeg er ikke så lett å lure! Jeg gjorde meg ferdig før jeg krøp ut så de fikk skrudd fast igjen plankene. Hullet hadde de tettet mens jeg var på oppdagelsesferd.

Men det var disse fineværs-utedagene da. Før det ble vinter igjen, eller i hvert fall kaldt.

Vi fikk være ute på ettermiddagen, og jeg har da vært ute før og vet hvor jeg kan gå. Rett nedom hagen har vi fjøra, med masse små krypdyr, fluer, gode lukter og fugler.. og varme berg. Deilig.

Rett utenom hagen har vi litt sånn ur og myr, og der er det MASSE mus! Tante Leah fanger rett som det er, og har vist meg hvordan. Og i år klarte jeg å fange en selv! Og drepe den! Jeg tok den selvsagt med hjem til Onkel Astor, og han skrøtte veldig men sa det var feil sort. Disse sorte og hvite kan man ikke spise sa han.. de smaker vondt. «prøv på en brun en».  Så da gjorde jeg det! Og selvføløgelig nailet jeg det også. Den var ikke så stor men den var brun!

Det er deilig med slike varme fine dager, og matmor har lovet at det kommer flere..

Enn så lenge så prøvde hun seg med at vi skulle på tur igjen.. Men jeg ville ikke.

Hun var nok litt stressa hu matmor, for hun merket ikke at jeg absolutt ikke ville dra før jeg kom i bilen. Men jeg da sa fra jeg altså, jeg ble rett og sett dritsur. Prøvde først med litt knurring, så med knurr og fres. Det virket. Synes det er best hjemme..

Yngvild derimot, og Onkel Hårek kikket rart på meg og forsto ikke hva jeg drev med! Og matmor sukket «Du din lille Gremlins, du får vel bare være hjemme og BIH du da..» (Best I Huset)

Jeg får dermed være hjemme med Onkel Astor, som er pensjonert, når de andre drar på utstilling fra nå av. Astor sier han vil være med, prøver å gjemme seg i buret når de skal dra å greier, vil også dra på tur for han liker det! Men det gjør IKKE jeg. Jeg vil bestemme over min egen kropp nemlig, være min egen herre i mitt trygge hjem. Uten mer innblanding av andre folk eller katter. Uten ekle lukter, lyder og sånn... Jeg sier fra når de kommer hjem og jeg, dere lukter det ekkelt!! GÅ Å VASK DERE!. Seriøst asså.. litt respekt for oss med fin nese takk!

Så nå er jeg altså storebror, til ei som snart er mye større enn meg. Ei jeg kan leke, sove, kose, jakte og spise med. Ei jeg skal være venn med hele livet.. Det er ikke alle som får den æren!

Vi leker med mye rart meg og Yngvild, men den kjekkeste er PINNEN! Sånn lekepinne som det egentlig skal være noe i enden på, men som er mye morsommere uten noe i enden! Og nå begynner menneskene å bli også.. Flere ganger om dagen faktisk!

Det er ikke så vanskelig. Mennesket reiser seg og går- jeg springer etter og dersom de går forbi pinnen, som da ligger en eller annen plass, så er det bare å sette seg ved siden av den og stirre på den.. så flirer de litt-gjør det de må gjøre og SÅ leker de litt med meg.. jeg vet ikke helt hvorfor- men jeg er helt fasinert av den pinnen; den er sort, beveger seg fort lager en skikkelig irriterende lyd.. fascinerende.

Denne stirre-metoden virker på mye den.. bare få øyekontakt med dem- gjerne med en liten lyd også, og så går du dit du vil noe skal skje og stirrer.. helst i jaktposisjon. Da er menneskene ganske smarte og finner utav hva du vil. Bare prøv.. Sitt og stirr på matskåla og VIPPS! Mat! Sitt og stirr på dem fra øvert i klatrestativet, og VIPPS så kommer de og leker med undersiden av hengekøya. Stirr på døra og VIPPS- den åpner seg! (Litt verre dersom mennesket er på andre siden av døra, men da kan man jo bare rope litt så løser det seg.)

Nå gleder vi oss til fremtiden, først og fremst mer av denne sommeren med alle seine kvelder på musejakt, så til en kosevinter med mange timer på matmors bein, så en ny vår og jeg hører rykter om at Yngvild skal på date! Skal tro hvordan det blir å være Onkel Yoda!

Prr fra Yoda og resten av (N)Sandøy.