N-kullet. 

Det fineste kullet jeg noen gang har hatt, og hvor hele 3 stykker utviklet FIP før de ble ett år gamle. 

En overlevde da han fikk medisin i tide, men Nor og Noria klarte seg ikke. 

Både jeg og nye eiere var knuste over dette, og jeg lærte mye om FIP i denne tiden.

I samråd med veterinær og oppdrettere av forelder pusene så kunne vi se at pappa-linjen hadde flere FIP tilfeller og denne linjen ble dermed stengt hos oss. Pappa Willie og datter Menja ble kastrater og den siden av oppdrettet dermed stengt.

Bolla forble fertil, og fikk høsten 2025 sitt siste kull med Skaujentas Vild.

Fip er en grusom svaktet i kattegenene, og vi må gjøre det vi kan i samarbeid med veterinærer og oppdrettere på tvers av landegrenser for å begrense dette.

Dersom du opplever FIP på dine linjer, ikke hysj det bort, men snakk om det. FInn ut av om det er engangstifelle eller gjentagende på linjer- og steng dem ned. 

NFO har en god genbase- vi klarer å finne alternativer. 

INGEN katt bør oppleve FIP, om vi kan gjøre noe for å unnga det. Men vi må snakke om det og opplyse om det. 

Det finnes medisin, det finnes håp, det finnes løsninger.