10. nov, 2020

Når regnbuen sprekker opp

Jeg er Yoda, og verden var perfekt- trodde jeg.

Jeg hadde jo gledet meg til å møte Kompis igjen for vi var jo bestiser etter sist han var her.

Men vet dere hva? Selv om han såg ut som kompisen min- så hadde han blitt så stor- og så sterk og skummel og så luktet han altså aldeles forferdelig! Og han var IKKE interessert i å leke i det heeeele tatt. Bare i å følge etter Bolla og snuse henne i rumpa! Euuuuuh!

Jeg fortalte selvsagt høyt og tydelig hva jeg syntes om den saken- og holdt meg på god avstand, samtidig som at jeg måtte jo følge etter og se på hva han gjorde! Jeg tok på meg jeger hatten, snek meg etter som en usynlig panter, gjemte med under planter og mellom menneskebein, så jeg fikk studere ham trygt på avstand.

Han var nok litt overveldet selv og stakkar, etter å ha vært borte så lenge og gjennomgått en sånn transformasjon! Så han tuslet rundt- og visste ikke helt hva han skulle gjøre. Han var litt redd og litt nyskjerrig, usikker og stolt på samme tid. Og så kom Onkel Hårek- og han er jo litt blond så han bare duret mot Kompis han- og da ble Kompis redd og ville sloss!! Men sånt driver vi jo ikke med på alvor her i huset! Hårek bråstoppet og lignet som vanlig et spørsmålstegn, mens Kompis følte nok at han måtte forsvare seg mot denne fremadstormende massen med rødt hår, så han reiste bust og laget sintere lyder enn meg!  For en scene!

Og da entrer Onkel Astor selvsagt. Gode beste snille Astor. Han prrrret til Kompis, gikk rett mellom ham og Hårek med halen i været, satte seg ned foran Kompis- prret igjen og begynte å vaske seg på labben- og så Kompis litt på hodet. Og da bare la Kompis seg ned og ble baby.. Da lurte jeg meg frem og sniffet på halen hans- men den stinket så grusomt at jeg bare måtte knurre meg bort derifra igjen. Shitt altså- er han aldri i dusjen??

Astor og Kompis fikk seg et eget rom de- og litt god mat og da var Astor fornøyd. Så kunne Kompis slappe av der- og ikke lage sånn grusom lukt overalt. Så kunne jeg slippe å snike meg rundt. Og blonde Hårek slippe å få seg en på tygga. Han er jo så treig- han hadde ikke rukket å gjøre noe før det var over tror jeg om det ble slosskamp på ekte. Og Leah slippe å frese sååå mye når hun kom inn.

SÅ da hadde jeg vel huset mitt for meg selv, og Bolla til å leke med? NOPE! Dustebolla legger seg pal utenfor rommet til Kompis og Astor. Ikke vil hun leke, ikke vil hun kose.. hun lå der nesten hele neste dag.. og så- det er det rareste disse jentene altså- så begynner hun å lage snåle lyder, ruller seg rundt på gulvet, kryper med halen i været. Ja jeg har ikke sett maken siden Yngvild jeg asså..

Jeg vet jo ikke helt hvorfor det hjelper- men når hun begynte sånn og jeg da føler at jeg må sitte på ryggen hennes- så bare ligger hun der under meg og laget snålelyder og tramper. Da sitter jeg jo bare der da- er jo litt lek det og. Og innimellom biter jeg henne litt i nakken og så spretter jeg elegant av og springer litt for å se om hun ville være med å leke sisten- men det vil hun jo ikke. DusteBolla.

Dagen etter der igjen så fikk hun komme inn til Kompis og han var bare snill med henne forsto jeg, for hun ville ikke ut igjen. Mye rare lyder var det- men ikke vet jeg hva de holdt på med!

Mitt liv i fem dager etter det ble med bare gamlinger og mennesker, og rett kjedelig. Selv om de er stort sett flinke å leke med pinnen – menneskene altså. Jeg ropte og klaget, maste på kos og godbiter og prøvde å fylle dagene med noe fornuftig. Terget Leah når hun kom innom, fanget støv under lampene, lekte «fang ballen» med meg selv.. Det er ikke så lett, og det er ikke mange fluer i vinduskarmen heller i disse dager å fordrive tiden med. Men de som er der er feite- og store og lager sånn deilig kiling i munnen når jeg holder dem litt der før jeg tygger. Yummi asså!. Jeg var overlykkelig da Bolla kom ut igjen- selv om hun stinket!

Så normaliserte det seg litt igjen. Eller- på en måte. Jeg tror jeg nevnte at det smeller under oss? De bygger tunell- Nordøyvegen heter den. Og den smellinga den har bare økt på! Hele huset rister! Og vi skvetter til alle kanter Heldige Astor som hører så dårlig! Det blir som regel et par smell til dagen, og stille i helgene heldigvis. Mammamennesket sier «stakkars dyr som bor der det er krig» jeg vet ikke hva det betyr å bo i krig- men om det er verre enn dette så er jeg enig! Vi er alle litt skvettne av oss for tiden med andre ord, selv om Kompis etter hvert har sluttet å skvette (hehe ordspill) Han tisser bare i doen sin- og han lukter ikke så sterkt lenger. Skal tro hva som har skjedd? Han har uansett fått komme ut fra rommet sitt, og tror nå at han eier hele huset. SÆRLIG. Men han er god underholdning da, og jeg har for så vidt latt ham leke litt med meg også. Men foreløpig tør jeg ikke ha nærkontakt- han er ganske tung! Men vi triller litt ball, leker litt sisten og han er med og leker med pinnen og tunellen og sånn.

Onkel Hårek ble forresten syk igjen på seinsommeren, veldig syk. Feber og rett dårlig. Han ville ingenting, fikk ikke puste ordentlig eller sove eller noe. Mammamennesket tok ham til veterinæren, og lå på sofaen ned med ham til han ble bedre. Han måtte få to typer medisin før han ble bra. Alle vi andre fikk en dings i munnen vår som ble rullet rundt inni der og puttet i en pose. Var en prøve sa mammamennesket, for å være sikker på at vi ikke hadde fått noe slemt virus i hus. Og etter noen dager fikk vi vite at det hadde vi ikke, men Onkel Hårek sitt immunsystem begynner å bli så dårlig. Han er ikke mer enn 11 år, men ikke alle har stålhelse slik som Onkel Astor har hatt. Veterinæren mente at han burde ikke utsettes for smitte, og ikke gå fritt ute lengre. Utstillinger var uaktuelt, og akkurat det tror jeg mammamennesket synes var dumt.  Han går jo ikke langt når han er ute han da, men vi har en sånn «fjøskatt» som av og til er rundt huset vårt- en som bor på en gård et stykke herfra og som ikke er vaksinert eller noe sånn- så det er ikke bra. Denne fjøskatten ser ut som om noen har tygget av ham ørene, og som om han har sloss med hele verden hele livet- og det har han vel også kanskje. Han bor jo ute- om natta og! Mammamennesket sier det er fryktelig synd på ham, for han vandrer rundt på hele øya og sloss for å finne seg dame- slik hannkatter gjør. De har prøvd å fange ham inn flere ganger- men han går ikke i feller. Tenk at noen katter ikke kan finne mat i skåla eller en varm seng på badegulvet? At han ikke kan blir lekt med eller får kos og stell hver dag? Skal tro hvorfor det er sånn? Er ikke menneskene hans glade i ham? Altså- jeg skjønner det ikke helt jeg.  Og det burde jeg jo- for jeg vet jo så mye.

Men tilbake til Onkel Hårek. Har man først fått dårlig immunforsvar så blir man lettere syk, og det vil vi jo ikke at han skal være. Så mammamennesket sier må han kanskje flytte for å kunne leve lengst mulig og slippe å bli syk igjen. Til Siljemennesket i byen. Det er i hvert fall planen, og om han trives der så blir han innepus. Han skal få sove i seng! Det er nesten feigt asså! Her i huset er jo det kun lov en liten stund før de skifter sengetøy! Men han vil jo ikke få være ute fritt mer da. Og ikke være med å leke med oss eller sitte ute å se på sola stå opp på plena. Men kos vil han få masse av, og han kan jo å gå i bånd så han kan få sitte ute med dem i hagen kanskje? Det kommer til å bli veldig rart her uten Onkel Hårek. 

Skulle det vise seg at han ikke trives- så må han få komme tilbake- og alle oss andre også bli innepuser. Det blir jo ikke helt bra det heller, om jeg ikke får være ute om sommeren! Onkel Astor bryr seg ikke lenger- han er bare inne nesten likevel. Men Bolla elsker å være ute, og Leah kommer ALDRI til å trives inne. Det vil bli merkelig å ikke få gå ut. Det blir synd på oss alle da. Men jeg tviler på om vi får ligge i senga likevel.

Kompis spør du? Jo han skal ikke bo her for alltid han heller, bare til han har sluttet å «være så hannete» som mammamennesket sier. Så skal han få flytte til ei skogkattfrøken som er ensom- og trenger noen å leke med. Og hvor han får mer egentid og kos- for han fortjener det. Han tør selvsagt ikke komme på fanget om jeg ligger der, og trenger seg heller ikke på om Astor ligger der. Om Hårek ligger der er det ikke plass. Han prøver seg av og til ser jeg, så han vil så gjerne. Men jeg vil ikke at han skal ta plassen min- så jeg jager ham.. Ja jeg vet det er slemt og alt det der- men hallo! Jeg er da viktigst!!!

Bolla? Jo hun er som før- hun begynte så vidt å krype sånn rart her en dag igjen. Og det betyr at jeg blir ikke onkel i år sier menneskene, men kanskje neste år. Å bli sånn Onkel krever visstnok MYE tid, og hverken jeg eller de andre som bor her har tid til overs om våren- da er det så mye å gjøre ute! Så da får vi bare vente å se. Mye som skjer før den tid i mitt lille univers!

Og imens så får vi nyte det at vi faktisk kan gå ut om vi vil, har mat i skåla og en varm plass å sove, har noen å leke med og at det stort sett er lite bråk og skremmende lyder rundt oss. Verden er kanskje ikke alltid like vakker som en regnbue, men sannelig er vi heldige her vi bor likevel..