Livet skal leves

Livet er tilbake!

Livet er nesten normalt igjen. Eller hva som egentlig normalt her i huset, kan man jo lure på.

Mammamennesket og pappamennesket er i hvert fall tilbake i full jobb. Denne «coronatiden» som jeg lærte det het, gikk til slutt over, og vi fikk tilbake litt av rutinene våre. Roligere dager med mindre inn og ut og hjem og bort på disse tobeinte.  Egentid er igjen et faktum.

Bolla har fått seg halsbånd, og hun får være med meg ut på ettermiddagene. Og det er her det meste av det som IKKE er normalt begynner. Hun er jo aldeles sprø! Hun fyker hit og dit, fanger fluer og sommerfugler og løvetannfrø og så oppdager hun at hun er langt fra huset og då piler hun inn igjen for litt trøst av menneskene før hun igjen glemmer seg og må ut å oppdage. Hun er faktisk litt redd for verden ute! JEG forstår jo at verden der ute er der for min skyld, til min forlystelse og til mine utskeielser og min glede. Hun tror visst at verden er skummel og kan være farlig.

Jeg har prøvd å forklare henne at sånn er det jo ikke, men det er visst noe som heter instinkter som slår til hos disse unge NFO kattene. Jeg tror ikke jeg har det, i hvert fall ikke så mye. Jeg pleier å vite akkurat hva jeg vil akkurat når jeg vil det, og det pleier ikke å gå så lang tid mellom hver gang jeg vil noe nytt. Mens Bolla kan være redd så mye; skygger fra himmelen er skumle, gressklippere som starter er skumle, bilen til naboen som kommer hjem er skumle. Ja til og med fremmede folk er skumle! Hun ligger og planlegger hva hun skal gjøre, mens jeg planlegger mens jeg utfører planen. Så jeg har tatt på meg den store oppgaven å lære henne litt katteskikk:

1. FOLK er kos, om du vil det og har tid. Du trenger IKKE å springe inn når de roper. Her har hun ikke lært enda, så hun forter seg hjem når hun hører dem rope. Og det høres ganske dumt ut å stå der og rope på ei Bolle.
2. GRUS er herlig å rulle på. Og dette har hun delvis forstått, selv om hun like gjerne ruller i gress og på mold den tullebolla. Hun ruller inne også hun.. Legger seg på gulvet og ruller. Særlig på fredager.
3. Skygger fra himmelen er ofte fugler. Og dem skal vi klare å få fanget en dag, men foreløpig har jeg ikke helt funnet ut fra hvilken vinkel jeg må gå for å gjøre dette. Så her må vi øve mer. Enn så lenge øver vi jakt-teknikk. Hun er flinkere enn meg til å bli flat hun Bolla, blir mer som en pannekake faktisk..
4. Fluer er ikke alltid gode å spise, og sommerfugler er ikke gode i det hele tatt. Så her gjelder det å bruke energi på å fange rett sort.  Men disse store svarte feite fluene er herrlige å holde litt i munnen mens de summer før man spiser dem.. det kiler så godt! Og av og til kan man faktisk slippe dem, og så livner de litt til igjen og man kan få kiling i munnen en gang til.
5. Lyder må man tåle.. man kan godt være skeptisk- men så må man gå å se hva som lager lyd etterpå. (til mammamenneskets store fortvilelse)
6. Lamper- lager summelyder, og det må undersøkes jevnlig. Sammen med toalettet når det trekkes ned. Jeg viste henne det en kveld også, hvordan vi kan trykke på den derre knappen oppå så kommer det vann nedi. (og da kom mammamennsket leende inn på do igjen. Hun synes det er sååå morsomt når hun bare forstår at det er meg og ikke et spøkelse)
7. Og så var det dette med å fange mus da, for her har jeg lært av eksperten Leah. Og nøkkelorda er tålmodighet og god hørsel. Vi har høyt gress og lyng rett ved huset vårt, og mange gjemmeplasser under steiner og sånn for mus. Og rett bak naboen er det en haug med utmark og der er det også mange. (men dit tør ikke Bolla gå enda) Så er det bare å lytte etter riktig lyd, og så sette seg i nærheten og lytte etter bevegelse og hvor den er på vei, og så bruke øynene veldig godt. Og så må man ha litt flaks. De er fryktelig kjappe de små musene! Og også her er det forskjell på smak. De med hvit mage smaker ikke godt, men de små brune, som er litt sjeldne, er ganske ok.

Jeg som er en musefangeekspert klarer kanskje en mus i uka. Bolla har ikke fanget noen enda, men jeg fanget en som hun fikk leke med her en dag. Da var hun kry da! Carinamennesket hylte og hoppet opp i sofaen. Mammamennesket skrøt av oss, og plutselig var musa bortevekk. Leah har mange års forsprang i denne ekspertisen, så hun synes mus er nesten kjedelig og har gått over til fugler for sesongen. Det har ikke jeg helt teken på, enda. Hun kom hjem med to svære sorte og hvite fugler flygende illsinte over henne en dag, og viste meg stolt frem en ferdig ribbet fugl! Den var omtrent dobbelt så stor som en mus, og helt uten fjør!  Deilig å slippe de fjøra altså! Leah er sannelig snill! Disse store fuglene ville også ha denne lille, men så kom Onkel Astor for å se etter hva alt bråket var og da ga de seg. De forsto vel at her var ikke nok nakenfugl til alle.

Det er mye man må lære fra seg når man er blitt storebror. Onkel Hårek er så blond at han bare ser på oss når jeg lærer Bolla ting.. eller kanskje han er bare lat eller liker maten inne best. Bolla lærer i hvert fall ikke mye om utelivet av ham. Annet enn spankulering rundt huset og litt lek på plenen.

Onkel Hårek er heller ingen ungdom lengre, han blir 11 år faktisk. Men etter at han var hos kiropraktoren har han blitt mer bevegelig og løper kjempefort!. Og jeg kan yppe til masse lek om han er i rett humør. Om han ikke er i humør så gir han tydelig beskjed. Jeg må bare innrømme at når han legger labben på meg så må jeg bare gi meg. Han er tross alt mer en dobbels så tung og stor som meg. Jammen bra at han er snill. Og han er innmari god å bare nyte livet med. DET er han flink til asså! Det gjør han mye. Bare sitter og ser på havet. Og av og til sitter vi der bare sammen.

Bolle og jeg leker mye, så jeg holder formen vet dere! Jeg burde egentlig være slank på utsiden også så mye som jeg gjør iløpet av en dag, og når jeg ser meg i speilet så ser jeg rett så fin ut synes jeg. Men mammamennesket er ikke helt enig, og jeg vurderer å bli sur på henne igjen for hun pleier å klappe meg på magen å si «tjukken». Det er igrunn litt frekt. 

Bolla begynner å bli litt stor! Hun har vokst og bygget mye muskler og er faktisk like tung som meg. Hun er 9 mnd nå, så hun vil dessverre vokse seg enda større. Men pytt, størrelse er bare en størrelse. Det gjelder å ha rett ego også! Og her tar hun meg nok aldri igjen.

Jeg er jo Yoda, the one and only.