Endringer

Verden er jammen meg merkelig

Den ene dagen er det sånn og så neste er den helt annerledes.

Det var ikke lenge etter denne juletiden, som for øvrig er en tid for masse kos men også brudd på alle rutiner og derfor litt slitsom, at ting begynte å endre seg. Og det nå når livet på en måte var helt supert.

(bilde Yoda juleyoda, Yoda alenetid)

Jeg hadde Yngvild, og Astor og lekekompis og alenetid. Purrfect som de sier..

(Bilde Yoda middagskvil, Yoda god morgen)

Men så en kveld, da vi var litt ekstra rampete og oss gutta ble sendt på gangen for å bråke ferdig, så merket jeg at noe skjedde på stua. Og litt etter kom Astor også på gangen. Men ikke Yngvild…

Og etter en god stund, da Astor som vanlig ga beskjed at det er leggetid (han sier fra hver kveld) kom mammamennesket ut med et teppe og hun var så lei seg.. vi gikk inn på stua og der luktet det så merkelig. Og der var en slik rar følelse i rommet.. vi listet oss rundt, dette var rart.

Mammamennesket kom tilbake etter litt, og fulgte oss på rommet vårt for natta. Men Yngvild kom ikke. Hun var ikke der neste morgen heller, så vi måtte rope litt og lete. Mammamennesket var der jo- så det var litt rart. Men hun hadde vel reist på utstilling ett eller annet sted.

Nåja. Dagene ble normale igjen en stund, med tomt hus fra morgen til kveld, helt til kompis og mammamennesket dro. Da ble det veeeeeldig stille her. Jeg ropte og lette etter kompisen min men han kom ikke, og jeg måtte til slutt leke med meg selv! Pappamennesket og hun andre som ligner på mammamennesket duger jo ikke! Og pinnen beveger seg faktisk ikke selv! 

Men så kom mammamennesket tilbake med en bolle.. altså bokstavelig talt- de kaller henne for Bolla! Hun er ikke så liten, flink å leke og en ordentlig blidfis! Hun er en samme som Astor er, sånn skogkatt med masse pels som er vanskelig å bite i.

(bilde Yoda møte bolla og yoda bolla)

Hun kvitrer og leker, enten med seg selv eller med meg og til og med med Hårek! Han pleier jo ikke å leke akkurat, og i et av hans forsøk på å late som om han var en ungdom (han er jo faktisk 10 år) så skadet han ryggen sin. Han gikk som «en dromedar» sa de, med ryggen i en stor bue, beveget den ikke i det hele tatt. Så mammamennesket tok ham med til noe som heter kiropraktor. Tre ganger var de der før han ble helt bra igjen, nesten for bra for nå vil han leke hele tiden.  

(bilde hos kiropraktor)

Så Bolla kan bare få leke med ham, så slipper jeg. Han er svær. Og ikke så forsiktig med meg som med henne. Så hun er igrunn grei å ha hun Bolla. Jeg måtte jo frese litt til henne når hun kom likevel, for å si fra at jeg er sjef faktisk, og av og til så må jeg jage henne bort når jeg koser med menneskene, for hun er så søt at de faktisk deler på kosen min. Og det går jo ikke. Men altså helt OK.

Dette mennesket som ligner på mamma er her mye forresten, hun heter Carina og er snill. Hun jobber visst som avløser, og det er en jobb som gjør at hun lukter litt rart. Det minner litt om da jeg var i et stort hus og hilste på noe som heter hest, men er ikke helt samme lukta. Men altså hun kommer og går midt på dagene, og det er jo fint med selskap, men det rotet til rutinene våre! Og ikke nok med det men da det begynte å bli lysere kvelder så dro ikke pappamennesket på jobb lengre heller! Han er stort sett på kontoret sitt da, sånn han ellers har pleid å være på fredager- så han har på en måte bare fredager han. Kjekt å ha ham her altså, for han er så flink å gi meg oppmerksomhet. Men litt bråkete på morgenen er han. Lager kaffe, og går opp og ned trappa og sånn. OG IKKE NOK MEN DET, men så begynte mammamennesket å være mye hjemme også! Ikke hver dag, men sånn omtrent annenhver, og de andre dagene så er hun bare borte en liten stund. Kommer hjem og bråker og skifter klær og så går hun igjen, kommer igjen, går igjen, kommer igjen.. åhhhh hvor ble det av egentiden min!

For noen dager siden ble det i tillegg fint vær og varmt, og da ble det jo aldeles håpløst her! Alle skulle inn og ut hele tiden. Det dustete halsbåndet kom frem, og når det settes sammen og piper- da springer jeg altså! Det føles så rart med en gang det kommer på, jeg mister liksom lit balansen en stund. Og i tillegg så kledde de på meg en genser! Hallooo- jeg har ikke mye pels, men om jeg blir så kald så går jeg faktisk inn igjen. Jeg er ikke dum heller. Men så er det nå sånn da at når jeg har fått på det halsbåndet (og genseren)- så får jeg gå ut! UT UT UT! Og der er det så mye gøy! Grus å rulle i (og å fjerne genser i, for det fant jeg ut at gikk an, eller nesten da.. Den stoppet da bakbeina gikk gjennom der frambeina var og «halsen» strammet godt rundt magen min og halen ble til en dragehale. Jeg måtte finne mammamennesket og få hjelp til å ta den helt av- og hun lovte at jeg skulle slippe sånne greier mer)), fugler å jakte på, fluer å knaske, sol å bade i. Salige utetid altså!

(bilder genser, drage, og Yoda ute)

Lille Bolla får ikke springe ute, men mammamennesket har bestilt halsbånd til henne også sier hun, så når Bolla blir litt eldre skal hun få springe ute med meg. Enn så lenge er det bare jeg som får lov, hun må gå i bånd og små turer bare. Dette medfører jo at jeg som er privilegert med utemuligheter kommer inn etter noen timer og er UTSLITT, og da er Bolla klar for å leke. Synd for henne for jeg gjør jo bare det jeg vil. Det hender at jeg da etter en goood hvil og oppvarming under vasken på badet blir med på leken en stund.

Men dette at menneskene skal være så mye hjemme er jeg ikke sikker på om jeg liker altså, det ser dessverre ut til å vedvare så det er mulig jeg må godta det og venne meg til det. Det er jo fint å få mer pinnetid. Hver gang de skal ut eller inn så sørger jeg for å sitte på teppet på gangen på siden av pinnen og stirre på dem og den. Av og til må jeg løfte litt på den, eller ta på den og lage lyd også for at de skal forstå og ta seg tid til litt lek. De er rett og slett litt treige!  (bilde Yoda stirre)

Og så har det blitt nye mat rutiner her. Mammamennesket sier vi har litt mye rundt magen. Forstår ikke hva hun mener med det. Men nå får vi våtfor om kvelden. En pose delt på alle fire/fem. Lite men godt. Og så får vi bare tørrfor om morgenen og til middag. Det som er lurt er at mammamennesket ikke har visst at Bolla er flink å tigge mat av Carinaen og jeg av pappamennesket. Så om tørrforskåla er tom, så enten gnurer Bolla på forboksen når Carinaen er på kjøkkenet, eller så setter jeg meg på den når pappamennesket er der. Og da får vi mer. Men jeg lurer på om mammamennesket har funnet ut dette nå- for de fyller ikke skåla mer. De bare putter bittelitt i den. Hvordan skal dette ende? Vi rekker jo å bli sultne mellom måltidene!

(bilde Yoda hårek, yoda pose)

Denne hjemmeheletiden tiden er jeg ikke sikker på om jeg liker eller ikke, kjenner jeg Det er jo fint å ha folk her, og jeg får jo fred når jeg ber om det, og jeg får mye mer kos, og det er mye å følge med på. Jeg tror kanskje jeg ender på at jo- jeg liker det!

Riktig god annerledes sommer alle sammen. Vi klarer det sammen!

(bilde Yoda fin) Purr fra Yoda.