1. nov, 2018

Fyttikatta

ALT MAN TRENGER ER LIT TID.»

Fyttibikkja sier jeg bare.. nå har jeg sannelig opplevd mye! Og jeg er ikke 1,5 år en gang!

Etter den turen til Kristiansund så kom dagene inn i rutiner igjen, med tidlige morgener, ståopp rutiner, komhjemfrajobb rutiner, og leggerutiner.. Innimellom rutinene så gjør jeg det Devoner gjør best, nemlig akkurat det vi vil på den måten vi vil eller får til.

Og så er jeg blitt veldig flink på å få disse menneskene til å gjøre det jeg vil også! Vil jeg leke med vann, så hopper jeg bare oppi vasken når de er på badet og så skrur de på krana for eksempel. Vil jeg opp på skuldra, så er det bare å strekke seg opp beina deres og lage sånn «plukk meg opp» lyd så løfter de meg opp, eller om jeg står på bordet så kan jeg jo bare hoppe opp selv. Da hyler de litt sånn «yoodaaa- au» og så flirer de litt og så får jeg henge en stund. Men ikke når de nettopp har vært i dusjen. Da er det mer sånn «au-au-au Yodaaaa!!» Vil jeg ligge på fanget og de har noe annet der, data eller en annen katt, så er det bare å sette seg å stirre litt så blir det plass.. De er blitt rett flinke!

Men altså rutiner skal visst brytes med ujevne mellomrom, og plutselig en kveld så var jeg inni dusjen igjen, sammen med Onkel Hårek. Men jeg liker på en måte dette varme vannet jeg da, så jeg står der bare. Og det gjør jo Onkel Hårek også så da er det nok slik det skal være.

Vi skulle nemlig på ny utstilling! Men denne gang skulle vi dra med annet bråkende kjøretøy, noe som heter bobil! Og kjøreturen var ikke så lang, og når vi stoppet så fikk vi slippe utav burene og bevege oss i denne bobilen. Som nesten var som et hotellrom faktisk! Og så fikk vi litt våtfor før matmor gikk. Hun var borte leeenge, hun hadde ordnet og styrt sa hun, så alt skulle være klart til neste dag.

Og neste dag kom, inn i små bur med oss og så gå 100 meter og så inn i et stort hus slik som sist. Inn på dette rommet som lukter sånn rent-middel og så måtte vi alle ut av buret og sjekkes. Men dette veterinærmennesket var jo kjentfolk! Hun hadde jeg jo hilst på før- og da stakk hun meg i nakken! SÅ selfølgelig måtte jeg knurre litt, og jeg la på en liten fres på slutten, selv om hun bare klappet og kikket litt på meg. Sa jeg var fin faktisk! SÅ da kunne jeg la henne holde på uten mer knurring.

Så måtte vi i utstillingsburet som jeg nå vet det heter, og sitte der. Silje-mennesket vårt var der også, så hun pratet og koste med oss en stund før også hun forsvant og alt som var igjen var fremmedfolk som kikket inn, og mye lyder og lukter og litt godis i skåla.

Etter en stund kom matmor og stelte pels på onklene mine, og jammen tok hun ikke meg ut og hadde på meg noe som luktet litt rart og som skulle «vise frem den lille rexingen du har».. Og så lå vi der da og skinte og var klare for å besøke dommerene.

Da det ble min tur så hadde jeg både vært på do og sovet.. kjedet meg litt faktisk så jeg hoppet like godt ut av buret og opp på matmors skulder da hun åpnet døra.. men så måtte jeg knurre litt og sånn da, for det var fryktelig mye å se! Og da hjelper det å knurre litt.

Så skulle jeg da altså frem til en sånn dommer.. en ny dame.. hun smilte og blunket til meg og kalte meg søt og fin, så jeg knurret litt for sikkerhetsskyld.. og så dro hun meg godt inn i armkroken så jeg ble rett forfjamset. Så mye intimitet uten å be om det?  Det var litt trygt og godt igrunn.. så jeg satt der litt og sa ikke noe.. og så hadde hun en sånn kjempefin leke med rosa flotte fjør på! Den bare måtte jeg ta litt på.. og da glemte jeg helt av at jeg skulle knurre og sånn..og så løftet hun litt på meg og sa masse greier om hake og kinnbein og neselengde og sånn. Så bar det ned i buret igjen en stund, før jeg igjen måtte ut og opp til hu dama. Nå satt jeg i matmor sine hender og der er jeg trygg, så da hang jeg der bare og kikket på folk. Dommerdama sto i midten, og så var det en katt på andre siden, som noen hadde fjernet all pelsen på stakkar! Sånn ellers så var han ikke så ulik meg.. litt større og litt annerledes men i hvert fall en katt!

Så hang vi der da, på hver vår side og dommerdama kikket og kikket, og sa masse greier. Og så sier hun til meg og matmor alt det hun sa sist, og la på « og så har han ett godt kjøkken da, han er litt lubben».. litt fornærmet ble jeg jo, men jeg hadde hørt det før og tok det ikke så tungt. Mye å ta i, mye å være glad i.

MEN SÅ sier hun til den andre, som var akkurat lik meg på den litt lubbne siden, at han skulle hatt MER MAGE?? Asså hvordan går nå dette an da? At han som ikke har pels skal ha masse mage, og jeg som kan skjule magen med litt pels (eller i hvert fall skylde på at det er pelsen som gjør at den ser litt rund ut) skal være tynn?

Forsto ikke noe jeg.. og når den andre fikk sløyfe for å være bedre teknisk av oss, så tenkte jeg nok stille for meg selv at «jaja, bare vent til neste år, når jeg kommer med mer pels og mindre mage!!»

Og så fikk jeg komme ned i buret igjen med litt godis. Og jeg la meg til og trodde dagen var over. Kooste med Onklene mine og kikket på folk. Og av og til kom det et barn bort når matmor var innom, så fikk jeg ut og bli klappet litt på.

Etter enda en stund kom matmor springende i hvit frakk, og plukket meg fort ut av buret flirende og glad for jeg hadde visst fått en pris likevel!

Dommerdama hadde valgt meg til «dommerens hjertekatt»! Av alle katter den dagen så valgte hun meg, tross litt knurring og litt mye mage! Da ble jeg jo rett stolt! Og glemte helt å knurre!

Det var ikke lenge jeg fikk sole meg i glansen da, for matmor gikk sånn assistent. Så ned i buret igjen, og så satt jeg der da med sløyfen min og skrytte til onklene mine!

Jammen opplever man mye forskjellig. Om natten lå vi oppå matmor på skift og passet på at hun ikke fikk sove så mye, slik regelen er!

Søndagen skjedde omtrent det samme, men jeg fikk ikke sånn hjertekatt sløyfe og ikke var jeg fremme igjen mot han uten hår heller, så det ble en rolig dag i buret for det meste. Og godt var det for bare to uker etterpå så bar det ut på nye eventyr. Da skulle vi til «østlandet» på NFO spesial sa matmor, og jeg måtte bli med for der var ingen hjemme som kunne passe meg. Og så trengte jeg treningen.

Nå hadde vi en LAAANG biltur, fin natt på hotell med sengehopping og dobesok på nattestid slik at matmor måtte opp og tømme med jenve mellomrom, og så sånn vanlig utstillingsrutine neste dag. Bortsett fra at vi var i et bittelite lokale og der var BARE NFO onkler og tanter der! Massevis av dem! Mammamennesket for som vanlig rundt omkring, men denne gang hadde vi med oss Carina-mennesket vårt og hun satt hos oss hele tiden nesten. Koste med oss og lekte med meg. Veldig snill hun. Jeg følte meg aldeles trygg, lekte litt i buret, spiste litt, fikk komme ut og se litt. Onklene mine måtte inn og ut av buret masse ganger denne dagen, det var Onkel Astor sin siste utstilling sa matmor, og han ble litt trist av det for han liker dem så godt. Han bare ELSKER alle folk han, og det var mange som ville hilse på ham der også. De fikk visst noen premier også de onklene mine, for de er visst fine nok til det på en sånn NFO utstilling også.. og blant premiene var en morsom leke! En runding med en ball inni! Ballen kunne jeg gi fart, og så trillet den rundt på en slags vei og kom tilbake til meg! Dritkult! Jeg fikk ha den inni buret for Onkel Astor lå på et teppe utenfor buret så der var god plass inni. Koste meg masse med den asså!

Så dro vi tilbake til hotellet, sørget for å holde menneskene våkne med jevne mellomrom om natta slik det står i katteloven, og neste dag kjørte vi hjem igjen. Det var godt å komme hjem..

Hjemme er best. Men det skjer litt lite der. Og disse onklene mine er veldig snille men litt gamle, og tante Leah gidder ikke leke for når hun endelig kommer inn er hun sliten og vil sove etter å ha fanget fugler og mus hele natta.

Onkel Hårek er med og leker sisten av og til, og han kan være med litt når jeg fanger beina hans en stund først, viser ham at jeg ikke gir meg liksom! Det er bare det jeg kan gjøre med ham, springe bort og snike meg under ham og fange beina hans. Han er litt stor skjønner dere, så jeg har ikke nubbesjangs om han legger seg oppå meg for eksempel. Eller om han trykker labben sin oppå hodet mitt. Den er nesten like stor som hodet mitt tror jeg.. Men snill er han heldigvis.

Matmor synes litt synd på meg, og selv om hun prøver å leke med meg så blir det liksom ikke nok. Så nå har hun benyttet sjansen og bestilt seg en ny katt! En som kan leke med meg og bli med på utstilling sier hun. Og den kommer før jul! Tenk det da! En lekekompis! En med energi og overskudd! HURRA

Det tror jeg blir kjempegøy! Eller?

God høst og god jul så lenge! Husk refleks og varme klær om dere må ut i kulden! Jeg blir inne tror jeg..

Prrr fra Yoda og co.